Fra skepsis til begeistring

Det hele startet i 2023, da gården investerte i 40 klaver til det virtuelle gjerdesystemet. Oppstarten var ikke helt knirkefri – det var litt trøbbel med satellittsignaler i starten, og Ole Kristian måtte ha noen runder med leverandøren.

– Men etter de fikk fikset det, så var det bare helt fantastisk. Da skjønte vi hva dette kunne brukes til. Systemene blir bare bedre og bedre for hver versjon.

Gården driver med melkeproduksjon på rundt 560 tonn i året, fordelt på leveranse til meieri, eget gårdsysteri og egen tapping. I tillegg har de satset på okseoppdrett med et nytt fjøs som sto ferdig i 2024. Med en besetning på rundt 70 årskyr og en god del ungdyr, er det mange munner som skal på beite gjennom sommeren.

5000 ekstra mål rett ut utenfor postkassa

Det som virkelig har forandret hverdagen, er muligheten til å utnytte utmarka på en helt ny måte. Tidligere prøvde de å slippe kviger i skogen, men dyrene stakk av med en gang.

– Nå kan de gå helt inn til grinda vår av seg selv. Når vi skal ha inn noen som nærmer seg kalving, kan vi bare kutte av den bjella, så går de over veien og inn i området her, forklarer Ole Kristian.

Gården har ikke egen allmenningsrett, men Løiten Almenning ligger rett opp mot eiendommen, og de får lov til å bruke beitet der. I app-løsningen kan de enkelt gjerde inn områder digitalt – og like enkelt ta ut partier med nyplantet skog som må skånes.

– Vi er i dialog med andre skogeiere i området også om det samme. Det er bare å tegne opp i appen hvor dyrene skal gå.

De har til og med løst utfordringen med ei utleid hytte som ligger inne i beiteområdet.

– Vi bare satte et virtuelt gjerde rundt hytta, og da var det ingen dyr som gikk dit. Så enkelt var det.

Kyrne lærer fort

Opplæringen av dyrene går overraskende smertefritt. Første steg er å slippe dem på et område som allerede har fysisk gjerde, slik at de blir kjent med pipingen fra klavene.

– Etter noen dager ser du at de lærer seg bjella skikkelig. Når det begynner å pipe, går de tilbake. De vet akkurat når strømstøtet kommer, og snur seg like før. Så de får veldig få støt i løpet av sesongen.

Selvfølgelig finnes det noen som tester grensene mer enn andre – akkurat som med vanlig strømgjerde.

– Vi hadde ei i fjor som lærte seg å vri på hodet slik at gummien på klaven kom mellom huden og strømmen. Da klarte hun å rømme. Men det er unntaket, ler Ole Kristian.

Hesten er blitt uunnværlig

Det er kona Elisabeth som har hovedansvaret for beitedriften. Og de viktigste verktøyene hennes? Hesten og løsningen med virtuelle gjerder.

- Vi ser stor verdi av å bruke hest ofte på beitetilsyn. Elisabeth rir inn langs skogsveiene og sjekker. Dyrene holder seg der de skal, så det er egentlig bare en trivelig kontrollrunde.

Når dyrene skal flyttes mellom beiteområder, bruker de hesten til å drive dem rolig fra sted til sted. Fordi dyrene ikke stikker av, er det blitt en enkel affære.

Har reddet dyr

En funksjon som har vist seg uvurderlig, er muligheten til å overvåke hvor dyrene beveger seg. Ole Kristian kan se i appen om et dyr plutselig blir stående stille, eller beveger seg på et unormalt lite område.

– Vi har hatt ei ku som har satt seg fast i en spaltrist. Da så vi at hun ikke hadde flyttet seg, og kunne dra ut og hjelpe henne med en gang. Uten app´en hadde vi ikke visst om det før det var for sent.

De har også hatt ei ku som hadde kilt hodet fast mellom greiner i ei bjørk.

– Det har rett og slett reddet dyr, dette her.

Regnestykket går opp

Ole Kristian har gjort et enkelt overslag: Med 50 dyr som sparer 4–5 forenheter om dagen på beite, fra mai til september, blir det 600-750 forenheter spart per dyr gjennom sesongen. Med en forpris på fire kroner, snakker vi om 2400-3000 kroner spart per dyr.

– Det er lett butikk, det. Og så er det veldig lettvint i tillegg. Alt det arbeidet vi sparer ved å ikke måtte sette opp og vedlikeholde gjerder – det er verdt mye, det også.

Kommer til å ha det bestandig

På spørsmål om dette har kommet for å bli, er svaret kontant:

– Ja! Dette høres jo bare ut som skryt, men for oss så er de tre ­viktigste tingene i driften vår: ­traktoren, melke-roboten og ­virtuelle gjerder.

Ole Kristian mener også at ­virtuelle gjerder burde fått mer støtte fra staten, og at det kunne løst mange konflikter mellom ­beitenæring og hyttefolk som ­holder til i samme områder.

– Her i bygda har det vært sau i åra i alle år. Etter at et par av dem begynte med klaver og virtuelle gjerder for å lede sauen vekk fra veiene, er det mye bedre stemning. Folk ser at det fungerer.

For Bakken Øvre har de virtuelle gjerdene åpnet opp et enormt potensial som lå rett utenfor ­fjøsdøra hele tiden – det var bare ingen måte å utnytte like bra på før, avslutter Ole Kristian.